At strofer fra ulike sanger støtt spilles på repeat i hodene våre, er for mange av oss et av hverdagens irritasjonsmoment. I tillegg virker det helt unødvendig. Hvorfor må absolutt mer eller mindre catchy strofer spilles om og om igjen i hjernen? Hodet oppfører seg som verdens verste DJ. Det finnes en rar, men samtidig ganske logisk teori om hvorfor dette skjer. Å vite bakgrunnen til dette fenomenet hjelper neppe hjernen med å bli kvitt denne uvanen i seg selv, men vi skal også se på noen tiltak som kan gjøres.
Å få låter på hjernen er heller ikke til å unngå. Uansett hvor vi er, enten det er i bilen med skrudd på radio, eller i en klesbutikk for å kjøpe klær fra Gant til barn og betjeningen har skrudd på anlegget, skjer det. Vi blir eksponerte for låter, hvorav deler av dem, som vi gjerne kaller øreormer, blir værende i hodet. Disse øreormene er musikalske bilder som mot vår vilje går sin rundgang i hodene våre.
Zeigarnik-effekten
Øreormer, eller earworms, er som regel opptil 20 sekunder lange, og strofene fester seg lettere dersom de har tekst. En av de mest populære teoriene om hvorfor disse øreormene fester seg i hjernene våre på denne måten, er det som kalles Zeigarnik-effekten. Denne teorien peker på at vi lettere husker oppgaver som ikke har blitt gjort ferdig. En øreorm er bare en liten del av en låt, og er således som en uferdig oppgave å regne.
Mange mener derfor at en måte å bli kvitt en låt på, er ved å lære seg hele sangen. Dette er kanskje et tveegget sverd, ettersom det er fort gjort at en låt blir erstattet med en ny en. Likevel er det en del som påstår at sanger kan forsvinne fra hjernen ved hjelp av hjernetrim. Lesing, kryssord eller sudoku kan hjelpe deg med å ta fokus vekk fra sangen som irriterer deg, men de lærde strides om hvor langvarig denne effekten er.
Uansett er det vanligvis ikke vanskelig å ta fokus bort fra hva enn sang som måtte feste seg på hjernen. Vi har ikke tid til å dvele ved øreormer som går sin gang i hodene våre når vi holder på med andre ting og er oppslukt av hverdagens kjas og mas. Det er først når vi skal legge oss og alt er stille at hele sirkuset starter. Typisk nok er det ofte da hjernen er på høygir og tidvis holder oss våkne. Da hjelper det ikke å høre refrenget fra «Utadæsjælåpplevelse» en gang til, men kanskje noe hjernetrim er det som skal til for at Jon Blund skal få regjere og vi endelig faller i søvn?