De lærde strides om hvorvidt den angivelig positive effekten musikken har på vår fysiske og mentale helse, er en myte eller ikke. Det er uansett en antagelse som blir tatt seriøst, konsekvent blir forsket på, og hvis utfall varierer. Det finnes dog røster i samfunnet, både i Norge og andre steder, som vil ha det til at enkelte musikkstiler har en korrumperende og fordervende påvirkning på unge lyttere. «Tungrock er djevelens musikk», kan vi høre dem si. I det sekulariserte Norge i år 2018, blir slike utsagn som regel ikke tatt seriøst. Hvor kommer så denne anklagen fra?
Det har blitt spekulert i om hvorvidt mange pop- og rock-grupper fra 60-tallet var influerte av okkultisme og satanisme. Foruten Robert Johnsons angivelige avtale med djevelen, ble blant andre The Beatles beskyldt for å fremme okkulte symboler og bilder av Aleister Crowley på et av album-coverne deres. Led Zeppelin ble også i sin tid anklaget for å ha subliminale, djeveldyrkende beskjeder i sangene deres.
Det finnes skrekkhistorier om musikks påvirkning på folks mentale tilstander, hvor utgangen ble fatal. 1985 prøvde to unge menn, på henholdsvis 18 og 20 år, å ta livene sine ved å skyte seg selv på en lekeplass. Den ene av de to døde på stedet, mens den andre overlevde. Det kom frem at de to, som var under både alkohol-og narkotikarus under episoden, hadde blitt drevet til å disse hendelsene på en ganske bisarr måte. De hadde visstnok blitt oppfordret til å ta sine egne liv ved å lytte til subliminale beskjeder i et album av gruppa Judas Priest, som senere faktisk ble saksøkt av de to uheldige mennenes fortvilte familie. Det er vanskelig å vite om slike påstander har noe i seg, ettersom det bare ser ut til å finnes vag dokumentasjon rundt dem.
En undersøkelse fra Universitetet i Melbourne viste at metall faktisk kan ha en negativ effekt på ens mentale helse. Dr. Katrina McFerran, som forsker på musikkterapi i Melbourne, hevder at foreldre bør være obs på hva barna deres lytter til. Hører de i følge henne på det samme tungmetall-albumet om igjen og om igjen, kan det hende at de prøver å flukte fra virkeligheten. McFerrans tese støttes dog ikke av hennes meningsfeller, men det kan kanskje ikke skade å ha ordene hennes i bakhodet. Hvem vet.