Country er enda en sjanger som tvilsomt er på vei ut med det første. Country er en del av en livsstil og ikke bare en musikksjanger i seg selv. Sjangeren har sin opprinnelse, som så mange andre moderne sjangre, i USA, og nærmere bestemt i sør og i vest, på begynnelsen av 1900-tallet. Dens røtter hviler i folkeballader som britiske og irske bosettere tok med seg til den nye verden.
Country har med tiden blitt et erke-amerikansk fenomen, sunget med karakteristiske sørstats-dialekter, med artister iført cowboy-hatt, støvler, flanellskjorte og med en banjo i reim rundt halsen. Sangtekster dreier seg ofte om et hverdagsliv bestående av traktorkjøring, servitriser ved navn Darlene, og er gj
erne sentrert rundt Tennessee-området. For å sette det litt på spissen.
På grunn av internasjonalt anerkjente artister som John Denver, Johnny Cash og Willie Nelson har countrymusikken satt sitt preg utenfor USA. Selv norske countryband kommer ofte fra distriktet, hvor hverdagslivet for mange deler likhetstrekk med hillbilly-områder i USA. USA-influensen er soleklar hos band som Hellbillies, Too Far Gone og Vassendgutane.
Slik lever altså sjangeren videre. Den markerer en livsstil, en «way of life». En livsstil som er knyttet opp mot gårdslivet og primærnæringen, som samfunnet fremdeles står på skuldrene til.
