Posted in Udødelige musikksjangre

Rockens udødelighet

Rockens udødelighet Posted on 13th november 2018

Mange musikksjangre har tålt tidas stand og beholdt sin popularitet til tross for nye, mer fasjonable sjangres inntog. Flere av disse sjangrene har titt og ofte fått sin nedgang spådd av de man trygt kan si er falske profeter.

Rock er utvilsomt en av dem. For mange startet Rock n» Roll i 1954 med låten «Rock Around the Clock» som ble spilt inn av Bill Haley and his Comets. En sjanger blir selvfølgelig ikke til på sparket, og de lærde strides om når rockens forløpere, som blant andre var rhythm and blues, jazz, og gospel faktisk ble til rock.

Det var først da Elvis Presley slo igjennom i 1956 at begrepet rock «n» roll begynte å bli brukt, og det brukes fremdeles den dag i dag, om enn noe løst. Mange vil hevde at begrepet er blitt såpass utvannet at det ikke eksisterer noen konsis definisjon på hva begrepet betyr. Kjennetegn for rockemusikken er i alle fall at det er rytmebasert, gjerne med noen få taktarter som går igjen og igjen, samt riff som repeteres. Begrepene rock, og rock «n» roll brukes hemningsløst om hverandre, og få vil driste seg til å si at de har det objektivet svaret på hvilket begrep som er riktig å bruke i enhver sammenheng.

Rocken har overlevd, uavhengig av forvirringen rundt sjangerbegrepet. På 60-tallet utviklet rock seg til heavy metal, med britiske band som Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath. Det er dog kanskje ikke disse bandene de som ikke kjenner sin musikkhistorie forbinder med heavy metal i dag. Flere band innen metallsjangeren ble stemplet av samfunnets dypt religiøse, som djeveldyrkere. Dette kan ha gitt sjangeren en form for publisitet som hjalp å gi sjangeren all slags oppmerksomhet, både positiv og negativ. Slik har rocken blitt holdt i live ved hjelp av å ha fått en kult-status, et anti-etablissement-stempel, en sjanger for unge og opprørske mennesker. Ikke ulikt hip-hopen i dag.

På 1970-tallet vokste punkrocken seg stor ved hjelp av politiske tekster som banet vei for en opprørskultur og en mot strømmen-ideologi. Punken bestod den gangen gjerne av korte sanger, få akkorder, og mange band stod selv for innspillingen av materialet deres. Litt nærmere i dag lever punken fortsatt som en stilart av rock, selv om de ideologiske trekkene ikke eksisterer i like stor grad lenger. Den anti-kapitalistiske holdningen man fikk fra datidens band, er ikke fullt så vanlige i dag. Dog lever sjangeren videre, med band som Green Day og Blink182. Dette til tross for at ikke alle mener at slike band kan regnes som punk når de ikke fremmer punkens opprinnelige, politiske og ideologiske holdninger.

Det er interessant å merke seg hvordan en sjanger som rock har hatt en politisk og filosofisk påvirkning på samfunnet den er en del av. Når en musikksjanger defineres av andre ting enn bare instrumentbruk og takt-arter, og derfor gjør så stort inntrykk på folk, er det lett å forstå hvorfor sjangeren overlever.