Posted in Hvordan musikken påvirker

Hvordan musikken påvirker oss i ungdommen

Hvordan musikken påvirker oss i ungdommen Posted on 14th januar 2019

For mange av oss er musikken noe langt mer enn bare organisert støy som vi enten liker eller ikke liker. For de av oss som er hakket over gjennomsnittlig interessert i musikk, kan musikksmaken vår, som vi i stor grad har veldig liten kontroll over, påvirke hvordan vi kler oss, hvilke venner vi har, og hvilke verdier vi har.

Dette er særlig synlig i tenårene, alderen hvor man tross alt skal finne seg selv i samvær med andre, jevnaldrende likesinnede. Særlig på ungdomsskolen fantes det ulike grupperinger. Noen hadde en musikksmak som egentlig bare dreide seg rundt VG-lista og hva enn som var populært akkurat den måneden. Da låtene hadde gått sin gang på radio og ikke lenger var de nyeste, ble de konsekvent byttet ut med hva enn nytt markedet hadde å komme med. Elever som hadde denne holdningen til musikk, gjorde ofte det samme med klærne sine, noe som må ha vært ganske dyrt i lengden.

De av oss som spilte i garasjeband og drømte om å bli rockestjerner, gikk selvsagt i skinnjakker, og Led Zeppelin eller Guns «n» Roses-skjorter, og Converse-sko. Vi følte at vi var bedre enn disse konformistene som ikke hadde peiling på ordentlig musikk og bare hørte på det som var populært. Sannheten er nok at vi «tøffe», alternative rockere ikke var noe bedre i det hele tatt. Når mange nok sier at de nekter å følge strømmen bare fordi alle andre gjør det, blir det en selvmotsigelse.

Andre subkulturer som er å finne blant unge, er den opprørske rap-kulturen. Særlig elever fra familier med litt lavere inntekt enn de som brukte de samme klærne et par ganger, identifiserte seg med den amerikanske underklassen hvor rap-artistene kom fra.

Disse eksemplene er hentet fra undertegnedes minner fra egen ungdomstid. Det er jo som nevnt særlig i tenårene at musikkens påvirkning på en er som synligst. Mange av oss kjenner dog folk som er tilknyttet visse miljøer i voksen alder, fordi de fikk nye venner i tenårene via en felles interesse for musikk.

Punkrocken er fremdeles i visse kretser knyttet opp mot enkelte miljøer og ideologier, enten det er på ytre høyre eller ytre venstreside. Ideologier innen punk varierer nemlig, men sjangeren er et prakteksempel på hvordan musikken er med og påvirker. Mange punkere boikottet i sin tid kjøtt fordi bandene de hørte på anbefalte det, og selv etter at de forlot kulturen gikk de aldri tilbake til å spise kjøtt.

Et noe grovere eksempel er svartmetall-miljøet med deres utforsking av satanisme. Kirkebranner og mordene innad i disse miljøene gjorde norske foreldre på 90-tallet engstelige. Selv om musikken ene og alene tvilsomt ville inspirert noen til å begå slike ekstreme handlinger, forsto foreldre hvilken inngangsport slik musikk kunne være. Særlig når avkommet deres befinner seg i nettopp de sårbare tenårene.